I mange år har det her på Østlandet gått rykter om de ville, mystiske, spreke, gale men akk så vakre vestlandsguttene. Gang på gang lurte jeg og mine venninner på hvorfor vi hørte så mye deilig om de snasne mennene i vest, men aldri så noe til dem. Vi kom fram til at grunnen til at vi aldri så dem måtte være enten
a) De forlater aldri Vestlandet fordi det er så fantastisk der
b) De tør ikke reise fra mødrene sine
c) Damene binder dem fast og nekter dem å reise noe sted for at ikke vi pene damene her på Østlandet skal ta dem
d) Guttene blir på magisk vis stygge hvis de flytter fra Vestlandet – derfor er de vi ser her på Østlandet stygge mens de som forblir hjemme er snasne.

Derfor ble det avgjort at en av oss måtte sondere terrenget og prøve ut en Vestlandsmann. Etter mye diskusjon, mye krangling, tombola, litt gjørmebryting, jodlekonkurranse og loddtrekking kom vi frem til at jeg skulle ta oppdraget. Jeg skulle forføre en Vestlandsmann og avsløre hemmeligheten bak deres sjarm. Så langt var planen klar. Men hvor skulle vi så finne en tagbar Vestlandsmann?

Tiden gikk og plutselig bød det seg en mulighet som virket for god til å være sann. Et prakteksemplar av de sjeldne viste seg på en av flyvningene mine slik at jeg fikk muligheten til å komme inn på ham og blende ham med min visdom, prakt og skjønnhet. Prakteksemplaret var da en ung førskolelærer ved navn Bjarte (som løy litt på alderen og skrøt på seg ett år). Jeg forsto ikke helt hvordan en så kjekk mann kunne ha et så underlig navn, men tenkte at dette var ett av vestlandets underlige skikker jeg måtte se nærmere på.

Kulturforskjeller kan være skremmende så jeg trengte litt tid på å fordøye denne opplevelsen jeg hadde hatt. Litt over ett år senere fikk jeg muligheten til å granske den unge mannen på nytt. Og til å begynne med virket han snill, renslig og veloppdragen – og til og med morsom og intelligent – ikke det man hadde ventet fra en pen gutt. Jeg rapporterte videre til mine medsammensvorne som ba meg undersøke videre. Blant tingene de ville vite var: Kan han hinke, jodle, flette julekurver, hekle, gå og tygge tyggegummi samtidig, og kan han bygge et romskip av en flaske Zalo, hyssing og tyggegummi sånn som MacGyver?

Undersøkelsene var omfattende og arbeidet tok over 8 måneder. Til å begynne med virket Bjarte tilsynelatende normal. Turene over fjellet til vestlandet var hyppige for å virkelig granske dette eksemplaret av en mann. Alt så bra ut helt til det begynte å utarte fullstendig. Etter 7 måneder kom kulturforskjellene som lyn fra klar himmel. Gutten som hadde vært snill og normal viste seg å være fullstendig tullerusk. Se vedlagte bilder nederst på siden. Stein hakke gal var han. Men etter mye overtalelse klarte han å overbevise meg om at det bare var jeg som ikke forsto kulturforskjellene og at jeg måtte gi det litt tid.

Så viste det seg at fyren drev med storstilt smugling. Av Q-tips. Sjokkerende. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Han innrømmet at han hadde puttet masse Q-tips i kofferten min da jeg var flyvertinne. I tillegg drev han med noe skummelt som kalles Ludus og hadde oppfunnet det ulovlige og vågale spillet Rusk. Jeg forsto raskt at mannen var gal og forsøkte som alle normale kvinner å omvende ham. ”Har du tatt i mot Yoda som din frelser?” Jeg tenkte at Star Wars ville kunne omvende gutten og få ham på bedre tanker. Men han var veldig negativ til Sci Fi sa han, og jeg bestemte meg i mitt stille sinn å avslutte prosjektet. Men så skjedde noe uventet. Han plystret en ballade av Sven Ingvars og sa at han ville vi skulle kjøpe like grilldresser. Jeg smeltet fullstendig selv om fyren virket stein hakke gal.

Jeg hadde lenge spurt ham om å få møte vennene hans men han hadde vært veldig unnvikende og jeg forsto ikke hvorfor. Men da jeg endelig møtte dem forsto jeg hvorfor. De var utrolig kjekke og sjarmerende og jeg rapporterte umiddelbart til mine venninner som ble spinnville og ville ha litt action de også. Det ble opprettet en internettside hvor Oslo jenter i nød kunne krise-rekvirere Vestlandsmenn til hekling, myggelfjerning, strikking, massasje, hvisking og bygging av atombomber, for eksempel . Jeg forsto raskt at dersom jeg kuttet kontakten med den gale mannen ville mine venninner drepe meg så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen og bestemte meg for å utnytte mannen seksuelt. Det gikk han svært motvillig med på.

Noen måneder gikk. Vestlandsmennene var utslitt og lei av kravstore Østlandsdamer og ønsket seg ut av avtalene. Jentene gikk selvfølgelig ikke med på dette – guttene var jo prima vare. Men så en dag kom vi over et avslørende bilde av tre av de mest populære guttene/mennene. Det var tydelig av bildet at de sammenlignet boksershortser og vi ble så sjokkerte at vi brøt all kontakt. Det ble slutten for vårt vestlandske eventyr.

VESTLANDSMENN???: Hva er dette for noe?

VESTLANDSMANN: Her ser vi et ekte eksemplar av en vestlandsmann